Byutvikling

Byutvikling har vært en sentral del i samfunnet. Helt fra menneskene beggynte og bosetteseg seg isteden for og leve som nomader. Slik som greekerne laget byene sine med kloakksystem og templer. Det var lagt stor vekt på hvor de ulike sentrale byggene skulle plaseres. Jeg har nå fått i oppgave å skrive litt mer om 4 ulike byplanlegginger. Disse 4 metodene er ganske ulike måter å bygge en by på. Og mange var revelusjonerende da de kom med idéene sine. 

Le Corbusier

Le Corbusier (1887 – 1965) var en ledende internasjonal arkitekt og maler fra Sveits. I 1922 pressentrerte han ” Ville Contemporaine pour trois million inhabitants” som var en tenkt by som ble bygget rundt et transportsentrum. Denne byen var helt revolusjonerende ved at le Corbusier ville heve alle bygningene fra bakken ved hjelp av pilotis, dette førte til at arealet under bygningene kunne brukes til grønne områder med mye lys og frisk luft. Han forsto også at biler var et av menneskets viktigste fremkomstmiddel derfor ville han atskille fotgjengerne fra billistene. Noe som vi ofte gjør i dag, fotgjengerfelt og underganger.

Townscape

Townscape-bevegelsen gikk imot funksjonalismens tanker om soneinndelinger. Funksjonalistene mente at den ideelle byplanen hadde ulike soneinndelinger, boliger, arbeid, rekreasjon og transport. Dette mente Townscape-bevegelsen delte byen i ulike sosiale grupper og det ødela for byens felleskap. Det Townscape-bevegelsen ville bygge sine byer bygget på strukturen til byer fra middelalderen.

Pragmatisme

Utrykket pragmatisme blir brukt om en prosess om og få det maksimale ut av det vanlige og dagligdagse. Arkitektene ønsker og skape noe nytt av det som er der fra før, ved hjelp av og ta kundene og brukerne med i planleggingen, gir det arkitektene bedre muligheter til å gi kundene det de vil ha. Et eksempel på dette er byprosjektet WiMBY ( Welcome into My Back Yard) som fant sted i Hoogvliet i Nederland. I prosjektet WiMBY samlet de alle som var involvert i denne prosesse, entrepenører, beboere, politikere osv. De ville gjøre om den fattige og nedslitte bydelen om til en koselig bydel, en bydel som folk ville bo i. Dette prosjektet fant sted fra 2001 til 2007 og har skapt stor oppmerksomhet til resten av verden.

New Urbanism

I retningen New Urbanism legger man vekt på det tradisjonelle, det harmoniske, det ensartet miljøet og de regulerte estetiske idealene. Byen Celebration i Florida er bygget i denne retningen, her er alle husene bygget etter klassiske idealer fra 1700- og 1800- tallet. Alle husene er vakkre og med hvite stakittgjerder. I byens sentrum finner man en kirke og et rådhus, byen har smale gater og en falsk innsjø. Man kan tenke seg at den perfekte amerikanske familien bor her, med en mor og en far og 2 søte små barn.

Alle disse 4 måtene å bygge en by er helt forskjellige. Le Cubusier ville bygge en by som var organisert og oppdelt i soner. Townscape-bevegelsen var helt imot Le Cubusiers tanker og mente at man skulle bygge byer slik de gjorde i middelalderen. Pragmatismen ville at alle skulle bli med i avgjørelsen om hvordan man bygget byen og New Urbanism ville at alt skulle være pent, rent og sukker søtt.

            Når man skal planlegge en by er det mye man må tenke på. Hvor skal beborene bo? Hvor skal de jobbe? Hvordan komme de seg dit? Er det mulig og feriere i denne byen? Man må tenke på alt. Jeg likte alle 4 metodene som er nevnt ovenfor har et grønt fokus og at beboerne skal trives og være trygge i byen. Noen har kanskje litt ekstravagante planer, slik som Le Cubusier med flyplassen sin. Og New Urbanism med at alt skal være i same stil. Men de har veldig mange bra ideer som man kan finne i ulike byer i dag. Slik som ideen til Le Cubusier om å skille trafikken i ulike plan. Denne metoden er i full bruk i en stor by som Miami. Det og legge fabrikkene og industrien uten for byen er og brukt i dag. Og mange arkitekter tenker mer grønt enn de gjorde for noen år siden. Derfor er det viktig og ikke bare tenke på det nye når man planlegger en by, men og huske noe av hva som har funger før.